På alle språk og i alle kulturer finner vi eventyr, fabler og tradisjonelle fortellinger, som har blitt fortalt i generasjoner. Slike folkelige fortellinger tilhører noe av den eldste diktningen vi kjenner, og har blitt overlevert gjennom munn-til-munn metoden i flere hundre år, før de eventuelt har blitt samlet inn og skrevet ned.
Eventyrene og fablene var en del av den kollektive sosialiseringen, som en måte å overføre kulturelle og religiøse verdier, tradisjoner og livsvisdom fra den ene generasjonen til den neste. Men ikke minst er eventyr god underholdning som fenger små og store, enten du sitter under et mangotre i Pakistan eller i et kommunehus i Norge.
Eventyrene opererer gjerne med et begrenset persongalleri der personene har helt bestemte egenskaper. De samme skikkelsene går igjen i forskjellige fortellinger.
Eventyrene følger også et sett faste lover eller formler. Dette gjør det mulig for oss å gjenkjenne et eventyr når vi hører det, selv om selve fortellingen er ukjent for oss eller kommer fra en helt annen kultur.
"Eventyrlovene" fungerer som en støtte for den som skal fortelle, det gjør det lettere å huske og gir struktur til formidlingen. De ulike fortellerne kan legge til og trekke fra for å tilpasse og berike eventyret så det passer til publikums språk, kultur og lynne.
Mange av eventyrene har vandret fra folk til folk, over landegrenser og mellom kontinenter, og slik oppstår det etterhvert ganske forskjellige lokale varianter, men som kan ha lik opprinnelse.
Alle samfunn har en fortellertradisjon. På de språk der det finnes lite nedskrevet litteratur, vil det allikevel alltid finnes fortellinger som har blitt fortalt fra generasjon til generasjon. Ofte er det slik at jo mindre skriftlig litteratur som finnes innenfor en kultur, jo mer rikholdig og levende er den muntlige. Eventyrene kan bli en vei inn til litteraturen for folk som ikke kan lese. Arbeid med eventyr og tradisjonelle fortellinger bidrar til større bevissthet om språk, formuleringer og struktur.
Eventyr engasjerer barn og voksne, og alle har mulighet til både opplevelse og deltakelse. Å jobbe med eventyr gir rom for mange innfallsvinkler, aktiviteter og medvirkning, og det kan være med på å knytte bånd mellom forskjellige kulturer og tradisjon.
I grupper med barn og voksne av ulik kulturell bakgrunn kan fortellingene brukes til å skape forståelse, toleranse og bevissthet rundt egen og andres kulturelle identitet.